Gibraltarsundet (arabisk مضيق جبل طارق, spansk: Estrecho de Gibraltar) er eit smalt sund mellom Atlanterhavet og Middelhavet som skil Spania frå Marokko. Namnet kjem frå Gibraltar, som igjen har fått namn frå det arabiske Jebel Tariq (som tyder «Tariqs fjell»). Det arabiske namnet på sundet er derimot Bab el-Zakat eller «Velgjerdsporten». I marinen vert det stundom kalla STROG (Strait Of Gibraltar) og i antikken som «Herkulessøylene» (gresk Ηράκλειες Στήλες).
På det smalaste er det berre 14,24 km (7,7 nautiske mil) mellom Europa og Afrika. Djupna i sundet varierer mellom 300 og 900 meter. Ferjene kryssar sundet i dag på så lite som 35 minutt. Den spanske sida av sundet er verna som ein del av El Estrecho naturpark.
På nordsida av sundet ligg Spania og Gibraltar (ein britisk eksklave på Den iberiske halvøya), og på sørsida Marokko og Ceuta (ein spansk eksklave i Nord-Afrika). Grensene vart i antikken kalla Herkulessøylene. Det ligg fleire småøyar i sundet, som den omstridde Isla Perejil som både Marokko og Spania gjer krav på.
På grunn av plasseringa vert sundet mykje nytta til ulovleg innvandring frå Afrika til Europa..
For rundt 5,9 millionar år sidan, lukka opningen mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Dette førte til at saliniteten i Middelhavet periodevis fall og saltet la seg ned i havbotn i det som er vorte kalla den messiniske saliniteskrisa. Dei store salt- og mineralførekomstane rundt Middelhavet kjem frå denne perioden. Geologisk sett tok ikkje denne prosessen lang tid, berre om lag 5-600 000 år. I løpet av berre nokre få tusen år fordampa det meste av vatnet i Middelhavet. For om lag 5,33 millionar år sidan, i overgangen mellom miocen og pliocen, vart opningen mellom Middelhavet og Atlanterhavet opna igjen, og har vore open sidan den gong. Ein meiner at sundet igjen vil lukke seg sidan den afrikanske plata pressar på nordover og at dette vil skje i geologisk sett nær framtid, som vil sei nokre hundre tusen år fram i tid.
Sundet er ei viktig trafikkåre for skipsfart mellom Middelhavet og Atlanterhavet. Ferjer kryssar sundet mellom Spania og Marokko, samt mellom Spania og Ceuta og mellom Gibraltar og Tangier.
I desember 2003 vart Spania og Marokko einige om å utforske høve til å byggje ein undersjøisk jernbanetunnel under sundet.
I netto strøymer det meir vatn inn i Gibraltarsundet enn ut av det på grunn av at fordampinga i Middelhavet er større enn den tilførte vassmengda som kjem via elvane. Terskelen i Gibraltarsundet medverkar til å hindre blanding av det kalde, mindre salte atlanterhavsvatnet og det varme, salte middelhavsvatnet. Sistnemnde er så mykje saltare, og derfor tyngre, at det søkk under atlanterhavsvatnet og dannar eit særs salt (termohalin, både varmt og salt) botnvatn. Eit grenselag i tettleiken mellom dei to laga ligg på ei djupne på kring 100 meter. Dette laget renn utover og nedover kontinentalsokkelen og vert gradvis mindre salt før det når eit likevektspunkt i ei djupne på om lag 1000 meter. Utstrøyminga frå Middelhavet kan sporast fleire tusen kilometer ut i Atlanterhavet før det salte vatnet er så blanda med resten av atlanterhavsvatnet at det ikkje kan kjennast att lenger.
Det er vanleg at det oppstår indre bølgjer (bølgjer i grenselaget) i sundet. Vasstraumen vert hindra i begge retningar fordi det må over ein terskel i sundet med grunnare vatn. Når store tidvasstraumar går inn i sundet, vert det skapt indre bølgjer over terskelen. Bølgjene kan stundom få eit vertikalt utslag på 100 meter når dei flyttar seg austover. Sjølv om bølgjene oppstår på stor djupne og dei ikkje gjev seg utslag i bølgjer på overflata, er dei likevel synlege når sola glinsar i havoverflata, fordi den biologiske filmen på havoverflata vert konsentrer slik at bølgjene vert synlege. Bølgjene forplantar seg austover og kan sporast så lang som 100 km bort frå sundet.
</div>
Koordinatar: