Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire (CERN) er verdas største forskingssenter for partikkelfysikk.
Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire (CERN) er verdas største forskingssenter for partikkelfysikk. Det ligg i delar av Sveits og delar av Frankrike, ikkje langt frå flyplassen i Geneve.
CERN er ikkje eit sveitsisk institutt, men ein internasjonal organisasjon. Hovudbygningen til CERN er laga av for det meste kvit murstein.
Avtalen for å etablere CERN vart skriven under 29 september 1954 av 12 land. I dag (2008) er det 20 medlemsland.
Det opphavlege namnet var Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire, forkorta CERN. 1954 bytte ein namn till Organisation Européenne pour la Recherche Nucléaire, men heldt på den gamle forkortinga.
CERN er det leiande aboratoriet i verda for høgenergifysikk och verdas største laboratorium for forsking på partikkelfysik.
CERN har utvikla verdas største partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), og eksperiment med denne partikkelakeratoren skal starte i september 2008. Der skal ein studere dei minste delane i materien for blant anna å freiste å forstå korleis universet vart skapt og kva for grunnleggjande krefter som styrer verda.
CERN har kring 2 600 heiltidstilsette. Om lag 8 000 forskarar og ingeniørar (som representerer 500 universitet og 80 nasjonalitetar), arbeider med eksperiment som vert gjennomførde ved CERN.
Medlemslanda betaler om lag 1 076 millionar sveitsarfrank til CERN kvart år.