Annapurna, også kjend som Annapurna Himal, er eit 55 kilometer vidt fjellmassiv i Himalaya. Det høgaste punktet, Annapurna I, ligg 8091 moh., noko som gjer det til verdas tiande høgaste fjell. Annapurna ligg i Nepal, og namnet er sanskrit for 'flytande over med mat'. Dette er òg namnet på ei hinduistisk gudinne.
Administrativt ligg kjeden på austgrensa til Myagdi distrikt mot Kaski distrikt, i Dhaualagiri-sonen i Vestregionen av Nepal. Fjellet går høgt opp inne i Kaski, men toppen på Annapurna I skal vere innanfor Myagdi.
Annapurna I er rekna som eitt av dei vanskelegaste fjella over 8000 meter å klatre opp på, mykje på grunn av stor skredfare. Per 2005 hadde berre 130 menneskje stått på toppen, og 56 har døydd medan dei prøvde å klatre opp på fjellet.
Trass dei store utfordringane forbunden med klatring i Annapurna-massivet, var Annapurna I det første fjell over 8000 meter som fekk ein vellykka bestigning. Den 3. juni 1950 sto Maurice Herzog og Louis Lachenal frå ein fransk ekspedisjon som dei første menneskjer på toppen av eit av verdas fjell på over 8000 meter.
Annapurna II, den austlegaste toppen i massivet, blei først klatra i 1960. I høve til høgde over havet (7 937 moh.), avstand til nærmaste høgare topp (30,5 kilometer til Annapurna I), og primærfaktor (2 437 meter) er også Annapurna II eit av dei mest overveldande fjella i Himalaya, og det 16. høgaste fjellet i verda.
Machapuchare (6 993 moh.) er ein annan topp i Annapurna-massivet som peiker seg ut. Dette er eit av dei heilage fjella i Nepal, og derfor stengt for klatrarar.